Er det trygt å innta aspartam?

Nøkkelpunkter

• Gram for gram så har aspartam like mye kalorier som vanlig sukker, men siden det er 200 ganger søtere, så trenger man bare å bruke ekstremt små mengder.
• Til tross for at verdens helseorganisasjon (WHO) mener at aspartam kan være kreftfremkallende, så har ikke kostholdsrådene endret seg. Den tidligere maksimale daglige dosen på 40 mg per kg blir stående og tilsvarer 3-5 liter lettbrus per dag for en voksen som veier 70 kg.
• Vann vil uansett alltid være den beste tørstedrikken og en faktor som mange glemmer når det kommer til inntak av lettbrus er tannhelse.

Introduksjon

Aspartam ble oppdaget av James Schlatter i 1965. Schlatter var en kjemiker som jobbet for selskapet G.D Searle & Company. I prosessen med produksjonen av tetrapeptid fra hormonet gastrin ble aspartam syntetisert som et mellomtrinn. Dette var i utgangspunktet en medisin mot magesår, men Schlatter fikk en dag dette på fingrene sine og oppdaget ved en feiltakelse den søte smaken da han slikket på fingrene sine.

Aspartam er et kunstig søtstoff som består av de to aminosyrene fenylalanin (50 %) og aspartat (40 %), samt metanol (10 %). Bruken er ganske utbredt i lettbrus og lettsaft og kombineres ofte med andre kunstige søtstoffer som acesulfam K for å redusere den totale mengden av søtstoffer som må benyttes. Det brukes i mindre grad i kokte eller bakte ting da det ikke er veldig varmestabilt og mister sine søte egenskaper når den varmebehandles. Det må derfor tilføres i produkter etter varmebehandling eller kalde produkter.

På lik linje som sukker så gir 1 gram med aspartam 4 kcal (17 kj). Forskjellen er at aspartam er 200 ganger søtere enn sukker hvilket gjør at mengden man trenger å bruke blir veldig lav og ubetydelig når det kommer til energi den bidrar med. Det er med andre ord definert som kalorifritt. Det ser ikke ut til å ha effekt på verken appetitt, glukose eller insulin og kan brukes for å redusere mengden kalorier i kostholdet som inntas^1,2,3,4. 

Dette vil derfor være fordelaktig ved vektreduksjon og har også vært nyttig å brukes for diabetikere da det ikke påvirker glukose og insulin. Likevel er det mange som er usikre om hvor trygt det er å innta aspartam og om det mulig kan være skadelig for kroppen vår. 

Diskusjon

Nylig publiserte verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport om risikoen ved inntak av aspartam⁵. Her ble konkludert fra International Agency for Research on Cancer (IARC) med begrensede funn at aspartam kan muligens være kreftfremkallende. Aspartam har derfor blitt plassert i gruppe 2B som er definert som «mulig kreftfremkallende for mennesker». Det er verdt å nevne at videre forskning og funn kan medføre at stoffer blir fjernet fra grupper selv om de først har blitt plassert i en gruppe. For eksempel var kaffe plassert i gruppe 2B i 1991, men ble etter gjennomgang av mer forskning fjernet fra denne gruppen⁶. Det er også verdt å nevne at gruppe 2B er stoffer som har begrensede funn og mulig kan være kreftfremkallende. I gruppe 2B finner vi også å jobbe som frisør som en mulig risikofaktor for å mulig være kreftfremkallende⁷. I kategorien over aspartam hvor vi finner ting som har større risiko for å føre til kreft finner vi å jobbe nattskift, å drikke veldig varm drikke eller å innta alkohol. Se bilde 1.

Bilde 1: International Agency for Research on Cancer (IARC) grupper for kreftfremkallende stoffer.

Når vi snakker om stoffer som er giftige eller svært helseskadelige for oss, så er fellesnevneren at det er svært lite du må innta av det for at det mulig kan være skadelig. For eksempel vil en liten dose heroin kunne være skadelig. På en annen side kan selv ting vi ser på som harmløse og sunne for oss være skadelige om vi bare inntar store nok mengder av det. Et eksempel på dette er vann. Vann i ekstremt store mengder kan faktisk være skadelig og man kan dø av vannforgiftning hvis man drikker ekstremt store mengder. Det er med andre ord i de fleste tilfeller ikke stoffet som er skadelig, men konsentrasjonen av stoffet som vi inntar. 

Til tross for at verdens helseorganisasjon (WHO) mener at aspartam kan være kreftfremkallende, så har ikke kostholdsrådene endret seg. Den tidligere maksimale daglige dosen på 40 mg per kg blir stående og tilsvarer 3-5 liter lettbrus per dag for en voksen som veier 70 kg⁵. En boks med brus (330 ml) inneholder mellom 50-125 mg aspartam. Tar vi utgangspunkt i den høyeste mengden aspartam (125 mg) og bruker den maksimale daglige dosen på 40 mg per kg så vil en kvinne på 50 kg kunne innta 16 bokser med sukkerfri brus daglig uten at det er skadelig. Forskning viser også at de fleste er langt unna å innta i nærheten av den maksimale daglige dosen⁸.

Hvis du fortsatt ikke er overbevist og er redd for at du når den maksimale daglige dosen, så er det også verdt å nevne at denne anbefalingen beregnes ved å ta den laveste dosen hvor man har sett at bivirkninger observeres i forskning og man har deretter lagt inn en feilmargin på faktor 100. Med andre ord har man ikke funnet noen helsemessige risikoer før man inntar 100 ganger den maksimale anbefale daglige dosen som vil da tilsvare 1600 bokser med sukkerfri brus. Det er også verdt å nevne at European Food Safety Authority (EFSA) gjorde en risikovurdering på aspartam i 2013 hvor de gjennomgikk over 110 studier⁹. EFSA konkludere med at aspartam er helt trygt å innta innenfor de maksimale grensene som er satt.

Konklusjon 

Basert på den forskningen som foreligger i dag er aspartam trygt å innta innenfor de maksimale grensene som er satt. Likevel er det verdt å nevne helt til slutt at vann vil alltid være det beste alternativet og at en faktor som mange glemmer når det kommer til inntak av sukkerfri brus og lignende er tannhelse.

Praktisk betydning

Du trenger ikke bekymre deg for at inntak av aspartam er skadelig da det er svært utfordrende å komme opp i konsentrasjoner som muligens kan være skadelig. Vann bør være det du inntar mest av, men skal du først drikke brus så vil sukkerfri brus være et bedre alternativ enn sukkerholdig brus. Hold likevel inntaket lavt til moderat av hensyn til tannhelse.

Referanseliste

1. Peters, J. C., Wyatt, H. R., Foster, G. D., Pan, Z., Wojtanowski, A. C., Vander Veur, S. S., Herring, S. J., Brill, C., & Hill, J. O. (2014). The effects of water and non-nutritive sweetened beverages on weight loss during a 12-week weight loss treatment program. Obesity (Silver Spring, Md.), 22(6), 1415–1421. https://doi.org/10.1002/oby.20737

2. Rolls, B. J., Hetherington, M., & Laster, L. J. (1988). Comparison of the effects of aspartame and sucrose on appetite and food intake. Appetite, 11 Suppl 1, 62–67.

3. Rolls, B. J., Laster, L. J., & Summerfelt, A. (1989). Hunger and food intake following consumption of low-calorie foods. Appetite, 13(2), 115–127. https://doi.org/10.1016/0195-6663(89)90109-8

4. Romo-Romo A, Aguilar-Salinas CA, Brito-Córdova GX, Gómez Díaz RA, Vilchis Valentín D, Almeda-Valdes P. Effects of the Non-Nutritive Sweeteners on Glucose Metabolism and Appetite Regulating Hormones: Systematic Review of Observational Prospective Studies and Clinical Trials. PLoS One. 2016 Aug 18;11(8):e0161264.doi:10.1371/journal.pone.0161264.PMID:27537496; PMCID: PMC4990242.

5. https://www.who.int/news/item/14-07-2023-aspartame-hazard-and-risk-assessment-results-released

6. IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. (2018). Drinking Coffee, Mate, and Very Hot Beverages. International Agency for Research on Cancer.

7. https://www.iarc.who.int/wp-content/uploads/2023/06/IARC_MONO_classification_2023_updated.png

8. Butchko, H. H., & Kotsonis, F. N. (1991). Acceptable daily intake vs actual intake: the aspartame example. Journal of the American College of Nutrition, 10(3), 258–266. https://doi.org/10.1080/07315724.1991.10718153

9. https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/131210