Kvinne 38 år, trener med kompetent PT med bakgrunn fra idrettverdenenen kommer med et spørsmål: "Hvordan kan jeg bli enda sterkere i knebøy?". I løpet av samtalen viser det seg at hun får vondt etter knebøyøktene og det virker som det er et samsvar mellom mengden knebøy, vektene hun benytter og smertene. Hennes trener pusher henne i å sette ny PT i knebøy regelmessig. Alt dette kunne vært verdt det om ikke kvinnen hadde vært a) en vanlig kontorarbeider og b) ønsker å gå rundt uten smerter eller c) egentlig ikke bryr seg det minste om hvor mye hun løfter.
Hva er fremgang for deg?
Med tanke på at vi har kommet dit hvor prestasjon for mange virker å være avgjørende kan man reflektere litt. Utsagn som "tren for prestasjon så kommer kroppen på kjøpet", "bli sterkere i baseøvelsene så er du på riktig spor" og lignende har blitt vårt "språk" for å måle fremgang.
Jeg våger å åstå at selv om du trener for prestasjon så komemr ikke kroppen tilfeldigvis på kjøpet. Om prestasjon betyr å bli sterkere i knebøy vet jeg mange kropper som jeg ikke hadde ønsket meg om det var resultatet. helelr ikke vlle jeg ønsket å ha en maratonløpers kropp i kjølvannet av prestasjonen å løpe 42 km på 2,30.
For det første så er prestasjon spesifikk. Du blir god i det du trener på. Om du trener for å bli sterkere blir du nettopp det, men det er ikke ensbetydende med at du får din drømmekropp allikevel. Bare fordi du trener som en vektløfter eller sprinter betyr ikke det at kroppen bare kommer av seg selv. Mange av de individene med de meste veltrente, muskuløse kroppene har helt andre forutsetninger enn oss vanlige dødlige og kroppen de bærer på har kommet lettere for de enn for de fleste av oss andre. En person som tar 100,200 eller 300 i knebøy behøver ikke på noen som helst måte å ha din drømmekropp. Derfor våger jeg å påstå at utsagnet om at kroppen kommer av seg selv er i stor grad tull.
I tillegg er det slik at noen bare trener for å se bedre ut naken og gir fullstendig blanke i hvor mye de løfter. Eller, noen ønsker å være smertefriog bryr seg overhodet ikke over hvilke øvelser de tar, eller hvor mye som er på stangen.
En ny form for PR?
Når var forresten siste gang du så følgende "outa på ínsta": "ny PR i dag, råstolt, første dagen uten smerter. Takk til min PT". eller "lekte med barna uten problemer i dag og hadde ingen venskeligheter med 1 time på trampolinen og fotball på gresset med 4 åringen. Ny PR, Takk til min PT".
Selvfølgelig er de fleste mektig imponert over de som drar et tre-sifret tall rett over hodet eller tar dobbel kroppsvekt i benkpress, løper mange kilometer uten vanskeligeheter på 4 tallet og konkurrerer i triatlon. Men, jeg tror også at før vi blir en yrkesgruppe som tiltrekker osss mannen i gata bør vi tenke gjennom hva som er viktig for de fleste i dag. Det er fortsatt sånn at rundt 15% av nordmenn trener på treningssenter. 85% av oss er på utsiden og bryr seg null og niks om hvor mye de løfter. De målsetningene som mange av oss synes er imponerende forstår mange ikke viktigheten av. Jeg tror bestemt at våre nye PR og bragder i stor del kan bidra til å skremme kunder fra oss i stedet for å tiltrekke de.
En ting er ihvertfall sikkert, om en ny rekord i knebøy kommer med prisen av smerte er det ikke verdt det.
Siste innspill
En avsluttende historie: en kunde av meg var ekstremt opptatt av nye rekorder hele tiden. For han var et treningsprogram som var periodisert med roligere perioder vanskelig å svalge. Motvillig gikk vedkommende med på det og nå noen måneder etter at samarbeidet er avsluttet er vedkommende skadet. I prat med han så kom smellen i markløft og fordi det var et nytt jag etter å sette ny PR. Når jeg stilte spørsmålet: "synes du det var verdt det nå" så var svaret selvsagt nei. "Men, jeg visste jo ikke det da" tilla han...
Nei, man vet ikke alt på forhånd men en del logikk finnes. Om man hele tiden presser seg til nye rekorder vandrer man en hårfin balansegang. For noen går det bra, men ikke for alle...
Tenk om suksesskriteriene i stedet for de nye PR var: smertefriehet, treningsglede, gode vaner, god livskvalitet, bevegelsesfrihet i stedet for benkpress, markløft og knebøy.
Var det ikke slik at Hippokrates sa "Do no harm...".