Idrettsutøvere har ofte store energiforbruk, noe som kan etterlate for lite energi til å dekke de øvrige behovene kroppen har. Vi definerer energitilgjengelighet som den mengde energi som er igjen for å dekke fysiologiske behov etter at man har trukket fra energien som har blitt forbrukt under trening (Areta et al, 2021). I 2005 ble det publisert forskningsfunn fra den internasjonale olympiske komiteen (IOC) som ble definert som “den kvinnelige utøver triaden” (Mountjoy et al, 2014). Dette ble på det tidspunktet definert som en kombinasjon av spiseforstyrrelser og menstruasjonsforstyrrelser som ytterligere førte til reduserte østrogenverdier samt andre hormoner og reduksjon i benmasse. I 2007 kom det ytterligere funn som redefinerte kriteriene og hvilke komponenter som måtte være til grunn. Disse var da energitilgjengelighet, menstruasjonsforstyrrelser og benhelse. Forskingen har siden den tid økt i omfang hvor man har sett at det ikke kun er disse komponentene som er aktuelle, men enda flere komponenter som kan påvirkes ved langvarig lav energitilgjengelighet. Dette inkluderer blant annet metabolisme, menstruasjonssyklus, benhelse, immunforsvar, proteinsyntese, kardiovaskulær helse og psykisk helse. Fordi dette også påvirker menn, ble IOC nødt til å redefinere terminologien og dette ble da omdøpt til «Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S) i 2014 (Mountjoy et al, 2018). Se figur 1 og figur 2 for negative helseeffekter av lav energitilgjengelighet.
Figur 1: Negative helse effekter av lav energitilgjengelighet.
Figur 2: Negative effekter på prestasjon av lav energitilgjengelighet.
I en studie av Stenqvist og kollegaer ønsket de å undersøke forekomsten av RED-s markhører hos mannlige idrettsutøvere på olympisk nivå (Stenqvist et al, 2021). Totalt 44 idrettsutøvere var med I studien med en gjennomsnitt alder på 24,7 ± 3,8 år, kroppsvekt på 81,3 ± 15,9 kg, kroppsfett på 13,7% ± 5,8% og treningsvolum på 76,1 ± 22,9 timer/måned. Parametere som ble målt var hvilemetabolisme, kroppsammensetning, benmineraltetthet målt med DEXA og blodverdier (testosteron, stoffskifte, kortisol og lipider.
Syv idrettsutøvere (16 %) som hadde lav hvilemetabolisme viste også lavere testosteronnivåer sammenlignet med gruppen med normal hvilemetabolisme. 16 % viste lav benmineraltetthet til tross for at hvilestoffskifte deres var normalt. Totalt hadde 25 % av deltakerne I studien subkliniske lave nivåer av testosteron, mens 5 % av deltakerne viste lave stoffskifte verdier. 23 % av deltakerne hadde høye kortisol verdier, mens helse 34 % hadde forhøyede nivåer av LDL verdier. Sistnevnte er ofte det vi referer til som det “dårlige kolesterolet” noe som var litt overasskende da deltakerne i studien var forholdsvis slanke med en gjennomsnitt fettprosent på 13,7 %. Studien viste tydelig viktigheteten av regelmessig og tidlig screening av mannlige eliteutøvere for å oppdage og starte behandling tidlig av RED-s.
Hovedfunnene fra denne studien viste at de fleste utøverne ikke viste noen eller få enkeltsymptomer relatert til RED-S, uavhengig av lavt hvilestoffskifte (RMR). Likevel ble syv utøvere (16 %) identifisert med lavt RMR, hvor de fleste av disse viste ytterligere markører for RED-S. Blant annet så man at av disse 7, så hadde 5 lave nivået av testosteron. RMR viste seg å være en god markør I denne studien for å vise tegn på lav energitilgjengelighet, noe som kan være et praktisk verktøy for å identifisere risiko for RED-s. Lav energitilgjengelighet (LEA) kan forekomme med eller uten symptomer på spiseforstyrrelser (DE) og er mer utbredt blant kvinnelige utøvere, spesielt i idretter hvor lav kroppsmasse er assosiert med prestasjon (Gibbs et al., 2013; Mountjoy et al., 2014; Sundgot-Borgen, 1993; Sundgot-Borgen et al., 2013; Sundgot-Borgen & Torstveit, 2010; Tenforde et al., 2016). Det er derfor viktig å screene og identifisere utøvere med risiko for DE, men dette er tidkrevende og krever ekspertise fra et tverrfaglig team (Wells et al., 2020).
Symptomer på kronisk lav energitilgjengelighet ble funnet i denne gruppen med mannlige norske olympiske utøvere. Mer forskning er nødvendig for å få en dypere forståelseog etablere gode måter for å iverksette tiltak tidlig ved forekomst av RED-s.
Praksis hvor utøvere screenes med reglemessige blodprøver for å se på hormoner, stoffskifte og lipider samt brukt av RMR måling og DEXA for benmineraltetthet, kan være gode verktøy for å avdekke RED-s hos utøvere og tidlig sette i gang tiltak.
Areta JL, Taylor HL, Koehler K. Low energy availability: history, definition and evidence of its endocrine, metabolic and physiological effects in prospective studies in females and males. Eur J Appl Physiol. 2021;121(1):1-21. doi:10.1007/s00421-020-04516-0
Mountjoy M, Sundgot-Borgen J, Burke L, et al. The IOC consensus statement: beyond the Female Athlete Triad--Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). Br J Sports Med. 2014;48(7):491-497. doi:10.1136/bjsports-2014-093502
Mountjoy M, Burke L, Ackerman KE, et al. International Olympic Committee ( IOC ) Consensus Statement on Relative Energy Deficiency in Sport ( RED-S ): 2018 Update. Int J Sport Nutr Exerc Metab. 2018:1-19. doi:10.1136/bjsports-2018-099193
Stenqvist, T. B., Melin, A. K., Garthe, I., Slater, G., Paulsen, G., Iraki, J., Areta, J., & Torstveit, M. K. (2021). Prevalence of Surrogate Markers of Relative Energy Deficiency in Male Norwegian Olympic-Level Athletes. International journal of sport nutrition and exercise metabolism, 31(6), 497–506. https://doi.org/10.1123/ijsnem.2020-0368
Drew, M. K., Vlahovich, N., Hughes, D., Appaneal, R., Peterson, K., Burke, L. M., Lundy, B., Toomey, M., Watts, D., Lovell, G., Praet, S., Halson, S., Colbey, C., Manzanero, S., Welvaert, M., Hughes, C., & Waddington, G. (2018). A multifactorial evaluation of illness risk factors in athletes preparing for the Summer Olympic Games. Journal of Science and Medicine in Sport, 21(8), 808–813. https://doi.org/10.1016/j.jsams.2018.01.010
Drew, M. K., Welvaert, M., Vlahovich, N., Hughes, D., Appaneal, R., Peterson, K., Burke, L. M., Lundy, B., Toomey, M., Watts, D., Lovell, G., Praet, S., Halson, S., Colbey, C., Manzanero, S., Hughes, C., & Waddington, G. (2017). A prospective cohort study investigating illness risk factors in athletes preparing for the Summer Olympic Games. British Journal of Sports Medicine, 51(4), 281–287. https://doi.org/10.1136/bjsports-2016-096190
Gibbs, J. C., Williams, N. I., & De Souza, M. J. (2013). Prevalence of individual and combined components of the female athlete triad. Medicine and Science in Sports and Exercise, 45(5), 985–996. https://doi.org/10.1249/MSS.0b013e31827e1f97
Mountjoy, M., Sundgot-Borgen, J., Burke, L., Carter, S., Constantini, N., Lebrun, C., Meyer, N., Sherman, R., Steffen, K., Budgett, R., & Ljungqvist, A. (2014). The IOC consensus statement: Beyond the female athlete triad—Relative energy deficiency in sport (RED-S). British Journal of Sports Medicine, 48(7),491–497. https://doi.org/10.1136/bjsports-2014-093502
Sundgot-Borgen, J. (1993). Prevalence of eating disorders in elite female athletes. International Journal of Sport Nutrition, 3(1), 29–40. https://doi.org/10.1123/ijsn.3.1.29
Sundgot-Borgen, J., Meyer, N. L., Gorski, G., & Mountjoy, M. (2013). An IOC initiative for the prevention and management of non-communicable diseases in athletes. British Journal of Sports Medicine, 47(12), 721–722. https://doi.org/10.1136/bjsports-2013-092198
Sundgot-Borgen, J., & Torstveit, M. K. (2010). Aspects of disordered eating in elite athletes. Journal of Sports Sciences, 28(2), 101–114. https://doi.org/10.1080/02640410903406208
Tenforde, A. S., Barrack, M. T., Nattiv, A., & Fredericson, M. (2016). Parallels with the female athlete triad in male athletes. Sports Medicine, 46(2), 171–182. https://doi.org/10.1007/s40279-015-0411-y
Wells, K. R., Jeacocke, N. A., Appaneal, R., Smith, H. D., Vlahovich, N., Burke, L. M., Hughes, D., & Lovell, G. (2020). The Australian Institute of Sport disordered eating in high performance sport (AIS-DE) model. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 30(2), 157170. https://doi.org/10.1123/ijsnem.2019-0335
Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.