En nedgang i styrke blant barn og unge på populasjonsnivå. Hva kan vi gjøre?

Review analysert: Faigenbaum, A. D., Ratamess, N. A., Kang, J., Bush, J. A., & Rebullido, T. R. (2023). May the Force Be with Youth: Foundational Strength for Lifelong Development. Current Sports Medicine Reports, 22(12), 414-422.

Nøkkelpunkter

• Dagens barn og ungdom er fysisk svakere enn tidligere generasjoner. Noe som delvis skyldes mer inaktivitet blant store deler av de yngre populasjonene. Redusert styrkekapasitet hos barn og unge grunnet blant annet økt inaktivitet kan bidra til redusert bevegelseskapasitet i både idrettslige og dagligdagse bevegelser. 
• Dette understreker hvor viktig det vil være med fysisk aktivitet og styrketrening for både barn og unge. Barn burde stimuleres til fysisk aktivitet og styrketrening via lekpregede aktiviteter, som kan bidra til økt og potensielt livslang bevegelsesglede. Ungdom som har en normal utvikling, men har redusert styrkekapasitet burde oppfordres til systematisk styrketrening. Dette for å utvikle sin styrke, som igjen kan bidra til mestring av både idrettslige og hverdagslige bevegelser. 
• Ved oppsett av både en systematisk treningsplan for ungdom og lekpreget fysisk aktivitet for barn oppfordres det til å sette opp øvelseskategorier som går under knedominante-, hoftedominante-, vertikal press-, vertikal/horisontal dra-, og unilaterale knedominante bevegelser. 
• For kjerneøvelser oppfordres det til å trene øvelseskategorier som rotasjon/antirotasjon, lateralfleksjon/antilateralfleksjon, og fleksjon- eller antiekstensjonsøvelser, men avgrense til å trene en til to av disse i uken, og heller variere systematisk over tid.    

Introduksjon

Dagens barn og ungdom er fysisk svakere enn tidligere generasjoner¹. I tillegg er det rapportert at majoriteten av de yngre ikke oppnår 60 minutter dagen med moderat til hard fysisk aktivitet (MVPA)². I Norge anbefaler Helsedirektoratet minst en time dagen med moderat aktivitet for større barn og ungdom, som er i samsvar med internasjonale retningslinjer fra Verdens Helseorganisasjon³. Selv om det finnes slike anbefalinger oppnår kun en av fem ungdommer disse retningslinjene for fysisk aktivitet⁴. Dette er trolig med og bidrar til at det er rapportert en nedgang i kardiovaskulær helse⁵, samt ulike styrkeparametere, som maksimal styrke og power^6,7.

Siden de ulike styrkeparameterne er essensielt for normal bevegelse samt for å kunne møte arbeidskravene i ulike idretter (power for hopp, osv), er det mindre sannsynlig at svakere barn og unge, som ikke møter disse kravene vil delta i idretter og gjennomføre de anbefalingene til fysisk aktivitet¹.  I tillegg er det rapportert at idrettsdeltakelse blant barn og unge har blitt redusert i nyere tid⁸. Redusert muskelstyrke blant barn og unge kan trolig ha en negativ påvirkning på individet selv og ikke minst økonomisk på et samfunnsmessig plan. Nylig ble det publisert en teoretisk oversiktsartikkel av Faigenbaum et al¹. Hensikten med oversiktsartikkelen var to-delt:

1) Diskutere samspillet mellom nevromuskulære faktorer som påvirker fysisk (in)aktivitet blant barn og ungdom.

2) Beskrive grunnleggende styrketrening, som kan brukes til å fremme helse blant barn og unge.

Begrepet styrketrening inkluderte ulike bevegelseshastigheter, og varierte treningsformer, som trening med egen kroppsvekt, frivekter, elastiske bånd, apparater, og medisinballer. Derfor er hensikten med månedens utgave av AFPT+ å redegjøre og diskutere artikkelen. 

Diskusjon

Styrkedeficit/dynapeni sine negative effekter blant barn og unge

Dynapeni betyr aldersrelatert tap av muskelstyrke. Noe som tidligere har vært avgrenset til å gjelde tap av muskelstyrke hos eldre¹. Dynapeni har vært assosiert med økt fall, skrøpelighet, og dødelighet⁹. Se min tidligere artikkel fra AFPT+ ved å trykke her for å se en grundig gjennomgang av dette temaet for eldre. Selv om dynapeni er assosiert med seriøse negative konsekvenser for eldre, vil redusert muskelstyrke for yngre også kunne ha negative konsekvenser. For eksempel har man observert at yngre atleter med nedsatt styrke har økt sannsynlighet for å være utsatt for idrettsrelaterte skader¹⁰ og minsket sannsynlighet for å oppnå elitenivå¹¹. Dynapeni er også rapportert å begrense barns evne til å utføre fundamentale bevegelser effektivt¹². Med fundamentale bevegelser menes eksempelvis evne til å utføre hopp, spark, ulike balanseoppgaver, som er alle er regnet å være viktig for å utvikle mer avanserte bevegelser¹. Dette kan ha videre negative konsekvenser for barn og unge, siden en potensiell styrkereduksjon og nedsatt bevegelsesevne kan føre til nedsatt MVPA i frykt for å bli ydmyket¹. En forlenget reduksjon i MVPA og styrketrening når man blir eldre vil med stor sikkerhet føre til enda mer nedsatt bevegelighet senere i livet. Blant annet fordi aldersrelatert muskeltap akselerer fra man fyller 40 år grunnet økt anabolsk resistens (kroppen nyttiggjør seg i mindre grad av proteiner)¹³. Det er også rapportert at yngre med styrke-deficit i større grad deltar i stillesittende aktiviteter, som gaming, tv-titting, o.l., som igjen er relatert til negative helsegevinster¹. I tillegg er det i prospektive kohortstudier rapportert blant 1,2 millioner menn rapportert sterke assosiasjoner mellom muskelstyrke i ungdomstiden og uførhet 30 år senere¹⁴. 

Hva kan gjøres?

Det å sette opp gjennomførbare treningsplaner og treningsanbefalinger for å sannsynliggjøre gjennomføring av nødvendig MVPA og styrketrening for yngre kan ha gunstige helseeffekter. De fleste barn og ungdommer vil utvikle sin styrke ved både fysisk aktivitet og periodisk styrketrening. Eksempelvis rapporterte en systematisk oversiktsgjennomgang, som brukte resultatene fra 14 meta-analyser at styrketrening hadde potensialet til å øke styrke hos barn og unge i større grad enn en normal aldersutvikling alene¹⁵. Det vil si at man som barn og ungdom kan utvikle sin styrke, som igjen kan bidra til overskuddsstyrke til både hverdagslige og idrettslige gjøremål¹. I tillegg til økt styrke, har styrketrening blant barn og unge rapportert og bidratt til et sterkere skjelett¹⁶, generelt mindre skaderisiko1, samt bedre kardiovaskulær¹⁷, og mental helse¹⁸. Spesielt ser det ut til at hard styrketrening kan ha en bra effekt på skjeletthelsen for både barn og ungdommer¹. Hvor hard styrketrening betyr at de utfører sett nært utmattelse (litt forskjellig fra studie til studie, men cirka <2-3 repetisjoner i reserve fra konsentrisk utmattelse). Forfatterne av artikkelen påpeker også at gjennomføring av trening ser ut til å være en begrensende faktor. Derfor foreslår de at en tidlig eksponering til styrketrening kan øke sannsynligheten for å utvikle gode vaner til å gjennomføre styrketreningen1. Spesifikt påpeker de at de barn og ungdommer som er minst aktive, kan ha en stor effekt av regelmessig styrketrening. 

Et argument for at styrketrening kan være gunstig for inaktive barn og ungdommer er at de kan ha redusert selvtillit når det kommer til egne kroppslige bevegelsesfunksjoner¹. Derfor kan individuell styrketrening, istedenfor eksempelvis lagsport, være en inngangsbillett til en mer aktiv livsstil. I tillegg til styrketrening, påpeker forfatterne at barndommen er en viktig periode i livet for å oppleve bevegelsesglede, ved å lære seg grunnleggende bevegelsesferdigheter som kan fremme fremtidig fysisk aktivitet. Derfor vil det å legge til rette for lekbasert bevegelse blant barn være et gunstig verktøy for å fremme bevegelsesglede¹. Eksempelvis kan lekbasert styrketrening med kroppsvekt for yngre barn være et nyttig tiltak. Hvor det foreslås leker, som etterligning av dyrebevegelser. Eksempelvis løpe på fire, kroppsvekts-knebøy med en og to ben, osv. I tillegg vi vil det å inkludere medisinballer, elastiske bånd, manualer, tau, og eventuelt andre redskaper, være enkle måter å inkludere ekstern motstand i ulike sirkeltreningsøkter. 

Forfatterne av artikkelen foreslår begrepet basic resistive skills¹, som jeg velger å oversette til grunnleggende styrkeferdigheter. De foreslår at barn og ungdom burde mestre 8 grunnleggende styrkeferdigheter for å forberede de på mer avanserte treningsformer samt ha en styrkereserve for hverdagslige gjøremål. De 8 øvelseskategoriene er ganske lik øvelseskategoriene vi har på grunnutdanningen hos AFPT og er følgende: 1) knedominant øvelse, 2) vertikal pressøvelse, 3) antilateralfleksjonsøvelse, 4, hoftedominant øvelse, 5) unilateral knedominant øvelse, 6) vertikal/horisontal trekkøvelse, 7) antifleksjon/fleksjonsøvelse for kjerne, 8) rotasjonsøvelse. 

Tabell 1. Viser øvelseskategoriene og eksempel på øvelser til de 8 foreslåtte grunnleggende styrkeferdighetene barn og unge burde mestre¹. 

Tanken bak disse øvelseskategoriene er at man skal fjerne den såkalte styrkebarrieren, som potensielt hindrer barn og ungdom i å utvikle tilstrekkelige kroppslige ferdigheter til å utføre idrettslige bevegelser. I tillegg utvikle en reservekapasitet i styrke, som gjør vanlige bevegelser som gange o.l., enklere¹. Mine refleksjoner er at man for barn kan benytte kroppsvekts-øvelser, elastiske bånd, medisinballer, tau, og eventuelt annet utstyr/leker til å utføre øvelseskategoriene for å beholde/sikre en lekpreget fysisk aktivitet/trening som stimulerer til bevegelsesglede. I tillegg er jeg skeptisk til at 3 av de 8 styrkeferdighetene går på kjernemuskulatur, og jeg spekulerer i at det prioritere varianter av baseøvelser kan gi mer helhetlig kroppslig treningseffekt på den tiden som investeres.  For ungdom, som ønsker å trene på treningssenter, kan man fint benytte øvelser fra øvelseskategoriene og sette opp en systematisk treningsplan for å sikre progresjon. Men jeg er også skeptisk til at ca 37,5% av styrketreningen burde bestå av kjernetrening, og ville heller avgrenset å inkludere en kjerneøvelse per økt. 

Konklusjon og praktisk betydning

Dagens barn og ungdom er fysisk svakere enn tidligere generasjoner. Dette skyldes trolig delvis mer inaktivitet blant store deler av de yngre populasjonene. Redusert styrkekapasitet hos barn og unge grunnet blant annet økt inaktivitet kan bidra til redusert bevegelseskapasitet i både idrettslige og dagligdagse bevegelser. Dette kan og vil mest sannsynlig ha store negative konsekvenser for individets livslange biopsykososiale helse samt samfunnet som helhet grunnet større sannsynlighet for helsemessige komplikasjoner. Dette understreker hvor viktig det vil være med fysisk aktivitet og styrketrening for både barn og unge. Barn burde stimuleres til fysisk aktivitet og styrketrening via lekpregede aktiviteter, som kan bidra til økt og potensielt livslang bevegelsesglede. Ungdom som har en normal utvikling, men har redusert styrkekapasitet burde oppfordres til systematisk styrketrening. Dette for å utvikle sin styrke, som igjen kan bidra til mestring av både idrettslige og hverdagslige bevegelser. Ved oppsett av både en systematisk treningsplan for ungdom og lekpreget fysisk aktivitet for barn oppfordres det til å sette opp øvelseskategorier som går under knedominante-, hoftedominante-, vertikal press-, vertikal/horisontal dra-, og unilaterale knedominante bevegelser. For kjerne oppfordres det til å trene øvelseskategorier som rotasjon/antirotasjon, lateralfleksjon/antilateralfleksjon, og fleksjon/antiekstensjonsøvelsen, men avgrense til å trene en til to av disse i uken, og heller variere systematisk over tid.    

Referanseliste

1. Faigenbaum AD, Ratamess NA, Kang J, Bush JA, Rebullido TR. May the Force Be with Youth: Foundational Strength for Lifelong Development. Current Sports Medicine Reports. 2023;22(12):414-422. 

2. Aubert S, Barnes JD, Demchenko I, et al. Global Matrix 4.0 Physical Activity Report Card grades for children and adolescents: Results and analyses from 57 countries. Journal of Physical Activity and Health. 2022;19(11):700-728. 

3. Organization WH. WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour. 2020;

4. Garcia-Hermoso A, López-Gil JF, Ramírez-Vélez R, Alonso-Martínez AM, Izquierdo M, Ezzatvar Y. Adherence to aerobic and muscle-strengthening activities guidelines: a systematic review and meta-analysis of 3.3 million participants across 32 countries. British journal of sports medicine. 2023;57(4):225-229. 

5. Tomkinson GR, Lang JJ, Tremblay MS. Temporal trends in the cardiorespiratory fitness of children and adolescents representing 19 high-income and upper middle-income countries between 1981 and 2014. British journal of sports medicine. 2019;53(8):478-486. 

6. Tomkinson GR, Kaster T, Dooley FL, et al. Temporal trends in the standing broad jump performance of 10,940,801 children and adolescents between 1960 and 2017. Sports medicine. 2021;51:531-548. 

7. Kaster T, Dooley FL, Fitzgerald JS, et al. Temporal trends in the sit-ups performance of 9,939,289 children and adolescents between 1964 and 2017. Journal of sports sciences. 2020;38(16):1913-1923. 

8. Eberhardt T, Niessner C, Oriwol D, Buchal L, Worth A, Bös K. Secular trends in physical fitness of children and adolescents: a review of large-scale epidemiological studies published after 2006. International journal of environmental research and public health. 2020;17(16):5671. 

9. Izquierdo M, Merchant R, Morley J, et al. International exercise recommendations in older adults (ICFSR): expert consensus guidelines. The journal of nutrition, health & aging. 2021;25(7):824-853. 

10. Lauersen JB, Andersen TE, Andersen LB. Strength training as superior, dose-dependent and safe prevention of acute and overuse sports injuries: a systematic review, qualitative analysis and meta-analysis. British journal of sports medicine. 2018;52(24):1557-1563. 

11. Leong DP, McKee M, Yusuf S, Investigators P. Population muscle strength predicts Olympic medal tallies: evidence from 20 countries in the PURE prospective cohort study. PloS one. 2017;12(1):e0169821. 

12. Faigenbaum AD, MacDonald JP. Dynapenia: it’s not just for grown-ups anymore. Acta Paediatr. 2017;106(5):696-697. 

13. Aragon AA, Tipton KD, Schoenfeld BJ. Age-related muscle anabolic resistance: inevitable or preventable? Nutrition Reviews. 2022;

14. Henriksson H, Henriksson P, Tynelius P, Ortega FB. Muscular weakness in adolescence is associated with disability 30 years later: a population-based cohort study of 1.2 million men. British Journal of Sports Medicine. 2019;53(19):1221-1230. 

15. Lesinski M, Herz M, Schmelcher A, Granacher U. Effects of resistance training on physical fitness in healthy children and adolescents: an umbrella review. Sports Medicine. 2020;50:1901-1928. 

16. Torres-Costoso A, López-Muñoz P, Martínez-Vizcaíno V, Álvarez-Bueno C, Cavero-Redondo I. Association between muscular strength and bone health from children to young adults: a systematic review and meta-analysis. Sports Medicine. 2020;50:1163-1190. 

17. García-Hermoso A, Ramírez-Campillo R, Izquierdo M. Is muscular fitness associated with future health benefits in children and adolescents? A systematic review and meta-analysis of longitudinal studies. Sports Medicine. 2019;49:1079-1094. 

18. Collins H, Booth JN, Duncan A, Fawkner S, Niven A. The effect of resistance training interventions on ‘the self’in youth: a systematic review and meta-analysis. Sports medicine-open. 2019;5(1):1-14.