Helsejournalistikk på helsa løs?
I dagens samfunn er det er en enorm strøm av informasjon, meninger, tolkninger og råd i media og sosiale medier. De fleste er nok veldig klar over på at det ikke er alt man leser og ser som samsvarer med virkeligheten, men hvordan kan man vite at det man får presentert faktisk er til å stole på? Dette er en stor utfordring når det gjelder helsekommunikasjon. Det er ikke rart mottakeren og leseren blir forvirret av dagens avis- og magasinforsider med overskrifter der målet ofte er å selge mest mulig fremfor å drive med korrekt folkeopplysning. Eller når man scroller nedover Instagram eller Facebook og får flere tips og råd om hvordan man bør trene, hva man bør spise og ikke spise, og så videre – ofte gjerne uten noen stor forklaring eller begrunnelse. Som leser og mottaker må lære seg å være kritisk til stoff som presenteres på denne måten. Og at man skal ikke dømme eller påstå noe etter å bare ha sett en overskrift eller ett bilde. Man må bli mer bevisst på å kunne vurdere det som slås opp, men det samme gjelder for de som er avsendere. Sakene skal informere og inspirere, ikke forvirre og veilede.
Her er tips til hvordan du kan avsløre hva som er holdbart og hva som er mindre troverdig da det gjelder fremstilling av helseinformasjon:
1) Sjekk opp kilder
Hvem er det som uttaler seg? Hva slags bakgrunn og referanser har denne personen?
I dag er det dessverre altfor lett å kalle seg «ekspert». Dessverre er det mange som lar egne erfaringer og meninger få metervis av spalteplass fremfor å støtte seg til vitenskapelig dokumentasjon og kvalitative referanser. Et helgekurs med en innføring i «hva er et sunt kosthold» eller «egenerfaring på trening» er ikke det samme som å studere flere år ved en høyskole eller et universitet der man virkelig går i dybden på fagstoffet, både teoretisk og praktisk. Husk at vi alle er forskjellige, vi har ulike forutsetninger og ulike behov. Selv om noe fungerer for en person betyr ikke det automatisk at det vil fungere like godt hos deg.
2) Vær skeptisk
Dette gjelder særlig når du kommer over såkalte mirakelkurer og råd som lover raske løsninger. Det er ikke bare vektdietter som går under kategorien trenddietter og «quick fix»-løsninger. Når noe er avvikende fra det tradisjonelle får det ofte store oppslag i pressen. Ikke sluk påstander, teoretiske sammenhenger eller presentasjon av tallstatistikk uten å sjekke opp bakgrunnsdokumentasjon. Det er ingen hemmelighet at det å tjene penger ofte har høyere prioritering enn det å faktisk komme med reelle råd som fungerer og som majoriteten kan leve med.
3) Lær deg å tolke forskningsstudier
Ofte presenteres enkeltstudier med gigantiske førstesideoppslag og fete overskrifter både i aviser, magasiner og på nett. Selv om en artikkel omtaler en studie med 10 eller 100 deltakere der man har fått et resultat som er gjeldende for flerparten i studiet, så er det ikke nødvendigvis slik at dette resultatet vil gjelde for folk flest. Dette gjelder særlig der utvalgsstørrelsen, altså antall deltakere, er liten og forskningen kun har pågått i en kort periode. Jo større utvalg og desto lenger tid forskningen har pågått så vil det også være større sjanse for at de funnene som er blitt gjort er statistisk signifikante og dermed reelle.
Vær også obs på at enkelte studier får støtte og blir finansert av ulike selskaper og produsenter som kan ha vært med på å påvirke resultatet i studien.
4) Les det med liten skrift
Kosttilskudd, piller, kremer og lignende lover gjerne både det ene og det andre, og støtt og stadig ser man produkter som roses opp i skyene både på Instagram og blogger. Innerst inne vet du kanskje at det er mest sannsynlig at det ikke er noe magisk med produktet. Hvis man for eksempel ser på en typisk «gå-raskt-ned-i-vekt-pille», så står det ofte med mindre skrift noen anbefalinger om hvordan du bør legge opp kostholdet ditt og hvor mye du bør spise av både det ene og det andre. Samtidig bør ha minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. Er ikke dette i seg selv ganske så avslørende? Hvis du gjør alt som står i pakningsvedlegget og du skulle oppleve å gå ned i vekt samtidig som du endrer matinntaket og kosten, er det da egentlig den pilla som er skyld i disse endringene?
Og så et lite tips på slutten til deg som avsender:
Vær kritisk til deg selv og spør deg gjerne flere ganger om dette er korrekt informasjon, og er det informasjon? Er det informasjon som folk kan bruke i hverdagen til noe positivt og er det informasjon som vil fremme god og sunn helse? Hvis du er i tvil så er det kanskje like greit å la være?
