Introduksjon
Styrketrening har blitt anerkjent som et effektivt virkemiddel for å bedre både helse og fysisk prestasjon. Mens tidlige studier primært fokuserte på mannlige utøvere, har forskningen etter år 2000 i større grad forsket på hvordan både menn og kvinner responderer på samme treningsstimuli. Eventuelle forskjeller er viktige å forstå for å kunne skreddersy treningsprogrammer effektivt. Kvinner har generelt mindre muskelmasse både absolutt og relativt til kroppsvekt, og denne forskjellen er størst i overkroppen (Janssen et al., 2000). Menn har generelt høyere nivåer av det anabole hormonet testosteron, noe som sannsynligvis bidrar til forskjellene i absolutt muskelmasse og styrke. Mange har derfor antatt at kvinner responderer dårligere på styrketrening enn menn, en forestilling som i stor grad er blitt utfordret av nyere forskning (Refalo et al., 2025; Roberts et al., 2020).
I tillegg til fysiologiske aspekter, bør psykologiske og sosiale faktorer også vurderes når kjønnsspesifikke forskjeller diskuteres i styrketrening. Det er pekt på at motivasjon og preferanser knyttet til styrketrening varierer tydelig mellom menn og kvinner (Nuzzo, 2023). Menn motiveres oftere av konkurranse, sosiale prestasjoner og økt muskelstørrelse. Kvinner, derimot, er ofte mer motivert av estetiske faktorer, helsemessige fordeler og ønsket om å forbedre generell kroppsfunksjon og toning. Disse psykologiske forskjellene kan påvirke treningsfrekvens, valg av øvelser, treningsintensitet og varighet på treningsøktene, noe som igjen kan påvirke de observerte fysiologiske adaptasjonene Nuzzo, 2023).
Videre understreker Nuzzo (2023) viktigheten av sosiale faktorer som treningsmiljø, tilgang til fasiliteter, og kulturelle forventninger som kan påvirke hvorvidt menn og kvinner deltar aktivt i styrketrening. Historisk sett har treningsmiljøer vært dominert av menn, noe som kan ha påvirket både kvinners deltakelse og deres erfaring med styrketrening. Økende bevissthet rundt betydningen av et inkluderende treningsmiljø kan være avgjørende for å maksimere treningsresponsen hos begge kjønn. Historisk sett har styrketrening vært noe som har blitt frarådet for kvinner, og gjennom hele 1900-tallet var styrketrening noe som generelt var langt mer populært for menn. Etter 2000-årsskiftet har styrketrening gradvis økt i popularitet og det har blitt mer aksept for at kvinner kan trene styrketrening og være sterke (Kraemer et al., 2025)
Det er også verdt å trekke frem resultatene fra en meta-analyse utført av Jones et al. (2020), som spesifikt undersøkte kjønnsforskjeller i eldre aldersgrupper. Denne studien viste at selv om menn oppnådde større absolutte økninger i muskelmasse og styrke, oppnådde kvinner tydelig større relative forbedringer, særlig når det gjelder underekstremitetsstyrke. Dette har viktige implikasjoner for treningstilpasninger og anbefalinger rettet mot eldre, der kvinner potensielt kan ha enda større utbytte av styrketrening enn det tidligere har vært antatt (Jones et al., 2021).
En interessant observasjon gjort av Huiberts (2023) var at ved kombinasjonen av styrke- og utholdenhetstrening opplevde menn en liten negativ interferenseffekt, særlig i form av redusert styrkeutvikling i underekstremitetene. Kvinner derimot viste ingen tilsvarende negativ interferenseffekt. Dette kan indikere at kvinner har bedre fysiologiske mekanismer for å håndtere samtidige belastninger fra ulike treningsformer, noe som kan være spesielt relevant i idretter som krever både styrke og utholdenhet (Huiberts et al., 2023).
Diskusjoner om treningsstatusens betydning for kjønnsforskjeller er også sentrale. Roberts et al. (2020) fant ingen klare forskjeller mellom trente og utrente individer når det gjelder hypertrofirespons mellom kjønnene. Likevel er det enkelte nyanser som er viktige. Blant annet viser flere undersøkelser at kvinner kan oppleve større relative styrkeøkninger enn menn, spesielt i overkroppen (Roberts et al., 2020). Det ble observert større økninger, spesielt i de tidlige fasene av treningen. Dette funnet er særlig interessant fordi det peker på at nevrologiske og muskulære tilpasninger kan forekomme forskjellig hos kvinner, med muligens raskere nevrologiske tilpasninger som gir tidlige styrkeøkninger.
Dette tyder på at både menn og kvinner kan oppnå tilsvarende resultater ved langsiktig styrketrening, gitt lik intensitet og volum. Videre gjorde Refalo et al. (2025) en mer dyptgående analyse der forskerne samlet all forskningen på området for å undersøke dette. I oversiktsstudien ble 29 artikler inkludert.
Hovedfunn
Resultatene viser at menn gjennomgående oppnår noe større absolutt muskelvekst etter en styrketreningsperiode sammenlignet med kvinner. Dette gjelder særlig i overkroppen. Likevel var den relative muskelveksten, altså prosentvis økning av muskelmasse fra utgangspunktet nesten identisk mellom kjønnene.
Figur 1: Forest-plot av meta-analysen, som viser økning i absolutt muskelvekst. Positive verdier (til høyre for sort midtlinje fra 0) er i favør menn (Figur hentet fra Refalo et al. 2025).
Figur 2: Forest-plot av meta-analysen som viser økning i prosentvis muskelvekst. Positive verdier (til høyre for sort midtlinje fra 0) er i favør menn. (Figur hentet fra Refalo et al. 2025)
Som tidligere funn fra Roberts viser funnene fra denne meta-analysen også at menn øker mer i absolutt muskelmasse, men forskjellen forsvinner når man ser det relativt til muskelmassen. Menn har større muskelmasse i utgangspunktet, så økningen kan være absolutt sett større uten å prosentuelt sett være større. En mann med 30kg muskelmasse som øker 3kg i muskelmasse har relativt sett økt 10%, på samme måte som en kvinne med 20kg muskelmasse som øker 2kg har økt 10%. Den absolutte forskjellen er ulik (2kg og 3kg), men relativt til utgangspunktet har de økt like mye. Forskjeller i treningsstatus (utrente og trente) så ikke ut å påvirke resultatet.
Syv av studiene så på endringer i muskelfibertype. Her ble det observert er at muskelvekst i type I-fibre er noe høyere hos menn, mens type II-fibrene, som er viktig for eksplosiv styrke, responderer likt hos begge kjønn. Dette kan indikere at det e kjønnsspesifikke forskjeller i hvordan fibertypene responderer på trening hos menn og kvinner, enda det ikke påvirker den relative muskelveksten.
Diskusjon
Kjønnsforskjellene ved styrketrening som tidligere har vært hypotetisert på bakgrunn av hormonelle forskjeller og forskjeller i muskelmasse virker å være sanne når de diskuteres i absolutt mengde, men ikke i relativ mengde.
Flere faktorer kan forklare hvorfor menn har større absolutt muskelvekst, mens relativ muskelvekst er lik. En antatt faktor er hormonell profil, hvor testosteron spiller en avgjørende rolle (Nuzzo, 2023). Testosteron bidrar til muskelproteinsyntese og dermed direkte muskelvekst. Likevel tyder nyere funn på at hormonelle forskjeller kanskje er mindre avgjørende enn tidligere antatt for muskelvekst (Van Every et al., 2024). Det er foreslått at mange av kjønnsforskjellene dannes i puberteten, og at mange av de mannlige fordelene knyttet til muskelmasse og muskelfunksjon som gir høyere prestasjonsnivå i idrett oppstår i den perioden. Det er derfor mulig at testosteronnivåene i pubertetsperioden er sentral for forskjellen i muskelmasse mellom menn og kvinner, men at det hos voksne individer ikke er slik at hormonforskjellene gir noen relativ forskjell i respons.
En meta-analyse utført av Huiberts et al. (2024) gir ytterligere dybde til diskusjonen ved å undersøke hvordan kombinasjonen av styrke- og utholdenhetstrening påvirker kjønn. Overraskende viste resultatene at menn hadde redusert adaptasjon til styrketrening når denne kombineres med utholdenhetstrening, en effekt som var fraværende hos kvinner. Dette kan tyde på at kvinner har en bedre evne til å håndtere kombinert trening uten negative interaksjoner mellom de ulike treningsformene. Studier på eldre voksne gir også interessante perspektiver. Jones et al. (2020) observerte at menn oppnådde større absolutte økninger i muskelstyrke og muskelstørrelse sammenlignet med kvinner, mens kvinner oppnådde større relative styrkeøkninger, særlig i underekstremiteter. Dette kan ha implikasjoner for treningsrådgivning blant eldre, hvor kvinner kan dra fordel av programmer med høyere volum og frekvens for å maksimere relativ styrke.
Praktiske implikasjoner av denne forskningen er spennende. De indikerer at treningsprogrammer bør utvikles og tilpasses individuelt basert på mål og ikke kjønn. Kvinner har et betydelig potensial som ofte undervurderes i tradisjonelle treningsmiljøer, spesielt med tanke på styrkeutvikling i overkroppen. Siden det ikke er forskjeller mellom kjønnene kan man i stedet fokusere på å tilpasse treningen til individet målsettinger (styrke, muskelvekst, utseende etc.) og preferanser fremfor å sette regler for hvordan treningen skal legges opp på bakgrunn av kjønn.
Konklusjon og praktisk betydning
Styrketrening for kvinner har økt i popularitet de siste tiårene. Til tross for observerte forskjeller i absolutt muskelvekst, er det tydelig at kvinner og menn har tilnærmet like store muligheter til å utvikle muskelmasse relativt til deres utgangspunkt. Resultatene understreker viktigheten av å unngå kjønnsbaserte stereotypier i treningsråd og oppfordrer til individuell tilpasning basert på presise treningsmål og individuell preferanse.
Referanser
Huiberts, R. O., Wüst, R. C. I., & van der Zwaard, S. (2023). Concurrent Strength and Endurance Training: A Systematic Review and Meta-Analysis on the Impact of Sex and Training Status. Sports Medicine 2023, 1–19. https://doi.org/10.1007/S40279-023-01943-9
Janssen, I., Heymsfield, S. B., Wang, Z. M., & Ross, R. (2000). Skeletal muscle mass and distribution in 468 men and women aged 18-88 yr. Journal of Applied Physiology, 89(1), 81–88. https://doi.org/10.1152/JAPPL.2000.89.1.81/ASSET/IMAGES/LARGE/DG0700013005.JPEG
Jones, M. D., Wewege, M. A., Hackett, D. A., Keogh, J. W. L., & Hagstrom, A. D. (2021). Sex Differences in Adaptations in Muscle Strength and Size Following Resistance Training in Older Adults: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Medicine, 51(3), 503–517. https://doi.org/10.1007/S40279-020-01388-4
Kraemer, W. J., Fragala, M. S., & Ratamess, N. A. (2025). Evolution of resistance training in women: History and mechanisms for health and performance. Sports Medicine and Health Science. https://doi.org/10.1016/J.SMHS.2025.01.005
Nuzzo, J. L. (2023). Narrative Review of Sex Differences in Muscle Strength, Endurance, Activation, Size, Fiber Type, and Strength Training Participation Rates, Preferences, Motivations, Injuries, and Neuromuscular Adaptations. Journal of Strength and Conditioning Research, 37(2), 494–536. https://doi.org/10.1519/JSC.0000000000004329
Refalo, M. C., Nuckols, G., Galpin, A. J., Gallagher, I. J., Lee Hamilton, D., & Fyfe, J. J. (2025). Sex differences in absolute and relative changes in muscle size following resistance training in healthy adults: a systematic review with Bayesian meta-analysis. PeerJ, 13(2), e19042. https://doi.org/10.7717/PEERJ.19042/SUPP-3
Roberts, B. M., Nuckols, G., & Krieger, J. W. (2020). Sex Differences in Resistance Training: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Strength and Conditioning Research, 34(5), 1448–1460. https://doi.org/10.1519/JSC.0000000000003521
Van Every, D. W., D’Souza, A. C., & Phillips, S. M. (2024). Hormones, Hypertrophy, and Hype: An Evidence-Guided Primer on Endogenous Endocrine Influences on Exercise-Induced Muscle Hypertrophy. Exercise and Sport Sciences Reviews, 52(4), 117–125. https://doi.org/10.1249/JES.0000000000000346